Skolestart: Til refleksjon for barna våre
Kjære forelder. Hva betydde skolestart for deg da du var barn? Hvordan så du deg selv i klassen og hvem var du?
Mange barn gruer seg nå. Og det er helt vanlig at barn ikke åpner seg om hva de gruer seg til. Gjennom atferd, kan vi foreldre se endringer hos våre barn. Humørsvingninger og taushet. Dette kan gjøre oss oppgitt, vi prøver å forstå, men det er ikke alltid så lett. Dette kan gjøre at vi føler oss hjelpeløse som foreldre. Vi vil jo bare det beste for våre barn. Det kan være mange grunner til at barna gruer seg. Her er noe vi kan reflektere over:
- Det kan være en lærer som ikke en ikke kommer helt overens med. Da kan det være vanskelig for barnet å motivere seg i faget. Mange barn føler seg «dumme»
- Det kan være at en føler seg utafor og opplever mobbing av andre barn. Det kan være barn som selv mobber som også kan være et symptom på en dypere tematikk
- Og ikke minst. Mange barn har foreldre som diskuterer destruktivt ofte og høylytt. Hva gjør det med barnet vårt? Godt foreldresamarbeid utrolig viktig. Og det er så viktig at foreldre har det bra sammen. Da kan vi lettere oppdage hvordan barnet vårt har det, fremfor å bekymre oss om vårt eget samliv.
- Alt henger sammen. Livet er en syklus. Hvordan vi foreldre har det, påvirker barna våre.
- Blir våre barn mobbet, så må vi foreldre stå i det. Det er tøft for oss foreldre også. Det er ikke alltid så lett å vite hvordan vi skal respondere på de følelser som oppstå hos barnet.
Så hva kan vi foreldre gjøre slik at barna snakker med oss om det som er vanskelig? Svaret er at vi kan lære barnet vårt å uttrykke følelser. Det er en start som vil hjelpe barnet ditt og det vil styrke dens egen selvverd. Her kommer mine råd for å komme i gang:
- Innse at vi kan sette grenser og likevel la barnet vårt få lov å føle. Slik lærer de å uttrykke følelsene sine.
- Stopp litt opp, bestem deg for å lytte. Vanligvis reagerer vi kanskje på følelsen barnet har?
- Avled er ikke alltid det beste. Da lar vi ikke barnet kjenne på sine følelser. La barnet få reagere. Bare vær tilstede og trøst.
- Anerkjennelse er viktig. Ved å anerkjenne det barnet føler der å da, gjør at barnet får lov å kjenne på det som skjer. Vi kan si «Jeg ser at du er lei deg, vil du fortelle litt om hva som skjedde nå?» «Ok lille venn, så det som skjedde var at….Jeg kan godt forstå det gjør vondt» Foreldre sier ofte. «Det går fint» eller så prøver vi å avlede eller umiddelbart finne løsninger på problemet for vi vil jo bare det beste for barnet vårt.
- Åpne spørsmål. Når barnet roer seg ned eller har vært taus, men du ser at barnet føler seg forstått, kan du starte med åpne spørsmål som lettere gjør at barnet må tenke etter for å finne svar selv.
- Undertrykkelse av følelser. Barnet mister kontakt med egne følelser om det ikke er greit å føle ut følelsen. Da blir det også vanskeligere å snakke om hvordan barnet har det. Når en føler seg forstått, oppstår det tillit og barnet vil lettere komme til deg med et problem.
- Slik bygger vi selvfølelsen til våre barn. Barnet blir tryggere og står mer rustet i å møte det som måtte komme i den store verden.
- Resultat av dette er at hvis vi lytter, anerkjenner og orker som å stå i den reaksjonen barnet har. Om det er skrik, gråt eller oppstår stor hysteri. Da blir barnet kjent med sine følelser å de vil minske der og da, når de får lov å kjenne på dem. De lærer også å akseptere seg selv bedre og at det er lov å være seg.
- Og ikke minst. Dette vil også hjelpe barnet ditt i å knytte gode og trygge relasjoner på skolen. Også fremtidige vennskap, kolleger -og innenfor kjærlighetslivet.
- Tryggere fremtid.
Tenk at vi foreldre har en så viktig jobb. Tenk at følelser er så viktig!
Jeg mener ikke at dette er noe vi voksne klarer å gjøre hele tiden, og det er heller ikke meningen. Våre barn lærer også mye av oss når vi blir oppgitte eller gjør feil. Det jeg mener er at vi har kraften i oss til å veilede og støtte barnet vårt på riktig vei. Det samme gjelder også for deg som er lærer. På denne måten vil barnet lære seg å åpne seg opp og uttrykke hva som faktisk skjer. Og husk. Vi foreldre gjør så godt vi kan, vi vil jo det beste for våre barn. Dette er ment som en veiledning.
Lykke til <3
Kilder: «Følelser. Ditt indre navigasjonssystem» av Astri Hognestad og «Hjerteforeldre» av John M. Gottmann
© Camilla J.J. Sørensen
Kjærlighetsterapeuten
Par og samtaleterapeut.
Veileder for småbarnsforeldre og sexologstudent.